Den glemte ekspedisjonen

 

”Southern Cross” kom tilbake for å hente dem 28. januar 1900, og etter 5 dager forlot gruppen Kapp Adare.  Før de satte kursen nordover, tok skipet en oppdagelsestur sørover. De fant da bukten som senere ble brukt som utgangspunkt for Amundsens Sydpolferd, Hvalbukta. Det første livstegn fra Borchgrevinks ekspedisjon ble sendt fra Bluff, New Zealand 1. april 1900.

Ekspedisjonen hadde ikke vært skånet for uhell.  I løpet av vinteren døde den norske biologen, Nicolai Hanson av et mageonde som aldri med sikkerhet ble diagnostisert.  Han har derfor den noe tvilsomme ære å være den første som fikk sin grav på det Antarktiske fastlandet. 

 

Men ekspedisjonen hadde mange nesten-uhell.  En gang tok et stearinlys fyr i en gardin og brente nesten den ene hytta ned.  En annen gang ble 3 av mennene nesten kvalt av kullos, mens de andre var på en ekspedisjon med hundene.  Sledeturene hadde også flere alvorlige uhell.

Tolv år senere, i 1912, ble Kapp Adare valgt som base av Robert Falcon Scotts ”Nothern Party”.  De skulle gjøre geologiske undersøkelser.  Ekspedisjonen lyktes bare delvis med sine planer, men de satte opp en ny prefabrikert hytte i nærheten av Borchgrevinks.  Denne hytta var imidlertid ikke i stand til å stå i mot de ekstreme værforholdene der nede, så den falt sammen.  Den ligger nå i ruiner og er i seg selv en hedersbevisning til norske byggetradisjoner.

 

Etter dette vet man lite om hvem som har vært på Kapp Adare.  Fram mot 1950 ble stedet antagelig besøkt av både hvalfangere og selfangere.  Det var ikke før Det Internasjonale Polaråret i 1957 da den i nåværende tidsepoken for utforskingen av Antarktis startet, at Kapp Adare ( og andre steder i Rosshav-området ) virkelig ble anerkjent.

For å lese mer om dette og om andre historiske steder rundt Kapp Adare, klikk her.

 

 

Forrige side

Forside